Veien tilbake

– Jeg ble visst til på en sofa i stasjonsbygningen på togstasjonen på Darbu, sier Michael Andreassen (48) og ler. – Jeg tror det var leiligheten til besteforeldrene mine.

Sola skinner på den munnrappe P4-programlederen fra Konnerud i Drammen. Han sitter på uteserveringen ved Tranen i Oslo – muskuløs og solbrun med mørk shorts og ettersittende overdel. Han har en kaffekopp på bordet foran seg, og en bok med tittelen «Jeg heter Michael og er alkoholiker».

Den gnagende uroen

Det begynte så bra. Som baby var Michael Andreassen en drøm. Han var stille og rolig – ikke noe tull. Det påstod i hvert fall mormoren, selv om Michael tviler på at det var helt sant. Foreldrene hans var bare 18 og 20 år da han kom til verden, og Michael var mye sammen med mormoren og morfaren sin. Han tilbrakte helger og ferier sammen med dem, enten i campingvogna deres eller på landet. Han likte det godt. Det var ikke oppveksten det var noe i veien med. Men noe var galt med Michael.

Han var ikke store gutten da han kjente den gnagende uroen første gang. Rastløsheten. Sinnet. Han hadde knapt begynt på skolen da han slo både mora og faren. Senere kastet han pulten på dem som var dumme i klasserommet, i fullt raseri. Michael ante ikke hvor uroen kom fra den gangen, og han vet det fortsatt ikke.

– Kanskje var det oppmerksomhet og anerkjennelse jeg søkte. Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg var en ustyrlig unge. Det var noe ekstremt inni meg, noe veldig mørkt. Jeg hadde et inderlig ønske om å få slippe å være meg. Ville bare være noen annen. Jeg følte at noe mangla. Uroen skulle forfølge han videre i livet. Til gatekjøkkenet på Konnerud der de tøffe gutta var og der han drakk alkohol for første gang som 12-åring. Til Jernbanestasjonen i Drammen der han røyka hasj og sniffet lim. Og videre inn i voksenlivet. Det var bare i rusen at han fant ro.

Psoriasis og alkohol

På toppen av de andre utfordringene i ungdomstiden, fikk Michael også påvist psoriasis som ung tenåring. Han hadde det i hodebunnen, på albuene og noen ganger fikk han flekker i ansiktet.

– Som ung var jeg naturligvis forfengelig, og psoriasisen ga meg komplekser. Jeg fikk ofte et rødt utslett i panna som kunne væske og flasse, og psoriasisen var alltid der når jeg prøvde å gjøre meg fin. Hodebunnen var verst. Det drysset flass ned på skuldrene, og det var ingen måte å skjule det på. Jeg husker jeg smurte inn hodebunnen med olje og lå med hette på natta når det var som verst. Deretter hadde jeg på en medisinsk oppløsning. Det svidde da jeg dusjet, og jeg husker det som vondt og kjipt.

Festen var i gang

Michael hoppet av videregående i 2. klasse fordi han fikk muligheten til å jobbe med radio, en av de største lidenskapene i livet hans. Etter år i lokalradio, kom det en telefon som skulle snu opp-ned på livet hans. Det var P4. På 24-årsdagen sin i 1996, begynte Michael i P4 på Lillehammer. De neste årene skulle fortone seg mest som å gå på folkehøyskole med lomma full av penger.

I takt med at festen eskalerte, ble også Michael en av Norges mest profilerte programledere på radio. Han fikk familie og barn, men alkoholen halte og dro i ham, og spilte en stadig viktigere rolle i livet hans. Etter hvert gikk alkoholmisbruket fullstendig ut av kontroll. Han kjørte i fylla. Han var beruset da han intervjuet daværende statsminister Jens Stoltenberg. Han mistet oversikten over økonomien, men aller verst: Han klarte ikke å være en god pappa for de to barna sine. I klare øyeblikk drømte han bare om å få være en helt vanlig fyr, med et helt vanlig liv. Helt A4.

Det toppet seg vinteren 2012 da han dro på familieferie til Egypt. Det var et all inclusive-hotell og baren var åpen fra klokka ti på formiddagen. En himmel og et helvete for en alkoholiker. Michael drakk tett. Den psykiske tilstanden han befant seg i, kombinert med alkoholen, førte til at også psoriasisen blusset opp og ble en stor belastning.

– Alkohol gjorde alltid psoriasisen verre, og jeg var full av psoriasis denne vinteren. Flekkene fra dråpepsoriasisen under føttene gjorde at jeg hadde smerter da jeg gikk, og jeg hadde så mye psoriasis på hendene at jeg måtte smøre dem inn med salve og gå med hvite hansker. Datteren min kalte meg bare «prikkemannen». På vei ut i svømmebassenget, skygget barna unna meg. Det var som om det var en hai i vannet. Det var en ubehagelig opplevelse, forteller Michael.

Michael vakte oppsikt på mange måter. Noen uker etter at de kom tilbake fra ferien, stod barnevernet på døra. Noen hadde ringt inn en bekymringsmelding. Det var begynnelsen på slutten for et liv som alkoholiker.

Jakten på det nye livet

En marsdag i 2012 falt han sammen i P4-studioet og ble hentet i ambulanse på jobben. Da Michael våknet på rusakutten på Aker sykehus, var guarden var nede. Festen var over. Bunnen var nådd. Det var ikke noe mer å skjule. Michael var sjuskete og overvektig, men han var også åpen og klar – klar for en ny start og et nytt liv. Det nye livet startet på behandlingsklinikken Vangseter.

– På Vangseter ble jeg introdusert for den såkalte 12-trinnsmodellen, og det var denne modellen som ble mitt verktøy. 12-trinnsmodellen er et livslangt prosjekt og den krever at man er tålmodig og tar en dag ad gangen. Det fine med å ta dag for dag og steg for steg, er at man korter ned horisonten. Og når man korter ned horisonten er det også lettere å lykkes og føle mestring.

Den nye besettelsen

Michael er en avhengighetsperson. Når han først spiser, så spiser han til det er tomt. Og selv om han sluttet å drikke alkohol, spiste han mengder med smågodt og sjokolade. På et tidspunkt i 2013, veide han 115 kilo og ble andpusten av å knyte skolissene. En dag så han et intervju med George Clooney på TV. Clooney fortalte at han tok 1 000 pushups om dagen. «Det skal jeg også klare», tenkte Michael. Han ler.

Foto: Gry Traaen
Artikkelen er hentet fra HUD – Et magasin om psoriasis. Det er et samarbeid mellom Psoriasis- og eksemforbundet og Novartis.
NO1709703560