Effekt med enkle grep

Personer som har psoriasisartritt har forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom både på grunn av sykdommen i seg selv og på grunn av medikamenter.

–  I tillegg til hjertevennlig kosthold og høyt fiskeinntak anbefales det å ta 1-3 gram omega 3 tilskudd daglig. Hjertevennlig kosthold virker generelt betennelsesdempende og kan også hjelpe mot leddsmerter. forklarer hun.

Klinisk ernæringsfysiolog Dijana Stupar vet hva hun snakker om, for hun har jobbet på Diakonhjemmet sykehus i Oslo i over ti år. Der tilbys ernæringsbehandling til både inneliggende pasienter med psoriasisartritt og til de som følges opp av revmatologisk poliklinikk. I tillegg holder Stupar foredrag om revmatiske sykdommer og kosthold for både pasienter og medisinsk helsepersonell.

Dijana Stupar forteller at mange pasienter hun møter med psoriasisartritt er undervektige, fordi smerter i forbindelse med sykdommen gjør at de ikke orker å spise nok eller har forhøyet energibehov som gjør at de går ned i vekt. Da er det viktig å sørge for at vekten ikke går ytterligere ned og for at pasientene får i seg i nok protein, vitaminer og mineraler. På den andre enden av skalaen er det de overvektige pasientene som trenger hjelp til å endre kostholdet sitt, for å redusere risiko for livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes. Pasienter som er overvektige anbefales derfor å gå ned i vekt, både ved hjelp av endringer i kostholdet og økt fysisk aktivitet.

Leve med kostholdsendringer

Det kan være gunstig å senke kolesterolet hvis målet er å redusere risiko for hjerte- og karsykdom. Dette kan oppnås ved hjelp av økt fysisk aktivitet, røykeslutt, vektnedgang, samt ved hjelp av kosthold. Såkalt Middelhavskosthold bestående av høyt inntak av fisk, frukt, grønnsaker, belgfrukter, avokado, fullkornsprodukter, nøtter, sunne planteoljer, magre melkeprodukter og magert kjøtt er godt for hjerte, og anbefales også til pasienter med psoriasisartritt, opplyser hun. Samtidig bør en redusere inntaket av transfett, mettet fett, alkohol, sukker og salt i kostholdet.

Målet med kostholdsveiledning er å finne frem til individuelle kostråd som er gjennomførbare for pasienten.

–  I våre konsultasjoner prøver vi å ta utgangspunkt i det kostholdet pasienten faktisk har til daglig. Sammen finner vi frem til viktige, men enkle endringer, som pasienten både ønsker og klarer å innføre i sitt liv. Kostholdsendringen er noe pasienten skal kunne forholde seg til resten av livet, sier hun.

Må henvises

Pasientene henvises til de kliniske ernæringsfysiologene på sykehuset via legene på den enkelte sykehusposten, eller revmatologene på poliklinikken.

– Pasientene kan dessverre ikke ta kontakt med oss direkte, da det er nødvendig med en legehenvisning. De inneliggende pasientene får som regel en vurdering samme dagen, litt avhengig av problemstillingen og deres antatte liggetid. På poliklinikken har vi per dags dato en ventetid på cirka 4-6 uker, sier hun.

Det er mest vanlig å få oppfølging av ernæringsfysiolog over 1-5 timer.

–  Det er viktig at pasienten er motivert for å gjøre en kostholdsendring, og det er de som oftest når de blir henvist til oss, sier hun.

For barn og ungdom som har psoriasisartritt gjelder de samme kostholdsrådene, opplyser Stupar.

Men her er det også viktig å ta hensyn til at pasientene utvikler seg og vokser som de skal. Når det gjelder leddsmerter kan noen pasienter reagere på matvarer som inneholder histaminer. Det finnes spesielt i matvarer som jordbær, tomater, paprika, sjokolade, rødvin og svinekjøtt.

–  Hvis pasienter reagerer på enkeltmatvarer, er det stort sett disse de reagerer på forklarer Stupar.

Hos noen med atopisk eksem, forverres eksemet av sitrusfrukt, mens eksemet kan forbedres av økt inntak av omega 3, enten via kosthold eller kosttilskudd.

Vektlegger sunt kosthold

Selv om et riktig kosthold har en del å si for at pasienter med psoriasisartritt skal kunne få bedre livskvalitetet, understreker Stupar at det er stort sett medisinene som demper smertene. Hun forteller videre at forskningen ikke kan bekrefte at det hjelper på symptomene å kutte ut sukker, gluten og melkeprodukter helt fra kosten.

– Vi anbefaler heller ikke populære dietter der man helt skal kutte ut bestemte matvaretyper over lang tid, sier hun.

Det er videre kun omega 3, vitamin D og kalsium som er anbefalt daglig som kostilskudd av ernæringsfysiologen. Andre vitaminer og mineraler bør kun tas dersom pasienten har en påvist mangel.

–  Et normalt sunt hjertevennlig kosthold er det vi vektlegger og anbefaler, sier hun. 

I denne sammenhengen trekker Stupar frem at ferdigmat og bearbeidet mat ofte inneholder mye mettet fett, sukker og salt, samt lite fiber. Dermed bør dette begrenses.

Pass på salt

Helsemyndighetene anbefaler maks 1 teskje salt pr dag (5 gram), mens de fleste får i seg dobbelt så mye. De siste årene har helsemyndighetene samarbeidet med matvareprodusenter om å redusere saltinnholdet i maten som selges til forbrukerne, og det finnes flere valgmuligheter med lavere saltinnhold enn for bare noe år siden. Dessverre så er saltinnhold fortsatt for høyt i mange matvaregrupper, særlig posesupper, ferdigretter og posesauser.

Dijana Stupar anbefaler forbrukerne å velge matvarer som bærer merket Nøkkelhull. Disse har ett lavere innhold av salt enn matvarer uten.

–  Nøkkelhull kan kun brukes til å sammenligne matvarer innenfor samme matvarekategori med hverandre. Du kan for eksempel ikke sammenligne en frokostblanding og en pizza eller et brød med en påleggstype, men kun en pizza med en pizza og et brød med et annet brød. En matvare med Nøkkehull vil i tillegg til lavere saltinnhold, også inneholde mindre sukker, mindre mettet fett og mer fiber enn en matvare innenfor samme kategori uten Nøkkelhull, forklarer hun.

NEI-mat
Matvarene noen kan få økte leddsmerter av er:

• Rødvin
• Svinekjøtt
• Rødt/røkt kjøtt
• Tomater, rød paprika, jordbær
• Sitrus
• Sjokolade
• Røkt fisk
• Gluten, sukker, melk (Dette er mer omdiskutert, men kan gjelde noen pasienter med leddsmerter. Testing bør foregå i samråd med lege og ernæringsfysiolog)

JA-mat
Spis gjerne mer av disse matvarene:

• Fet og mager fisk
• Frukt
• Grønnsaker
• Avokado
• Belgfrukter
• Magert kjøtt
• Magre meieriprodukter
• Nøtter
• Sunne planteoljer (raps, oliven, nøtter)

Artikkelen sto på trykk i Hud & Helse nr. 2 / 2018