Om psoriasis

Psoriasis er gresk og betyr kløende utslett, og sykdommen kjennetegnes ved at produksjonen av hudceller går raskere enn normalt. Prosessen der cellene i det øverste laget av huden skiftes ut og faller av, tar normalt inntil 30 dager. For den som har psoriasis løper cellene «løpsk», og fornyes på bare 4–7 dager.

Cellene hoper seg opp på overflaten av huden og skjeller av. Dette gjør at huden får rosa, fortykkede flekker med sølvhvite skjell. Det kan også oppstå sprekkdannelser og sår.

Psoriasis er en autoimmun sykdom. Det vil si at immunsystemet reagerer på stoffer i sin egen kropp. Psoriasis kan gi smerter og kløe og påvirker i stor grad livskvaliteten til den som rammes.

Sykdommen har flere mulige årsaker. Både arv, immunologi og miljømessige faktorer spiller en rolle. Utløsende faktorer kan være eksempelvis en streptokokkinfeksjon, stress eller uro, hudskader (Købners fenomen), solbrenthet eller hormonelle endringer. Psoriasis er ikke smittsomt. Du kan ikke få sykdommen selv ved å ta på noen som har psoriasis, bade i samme basseng eller ha intim kontakt.

Ny kunnskap tyder på at psoriasis ikke bare er en sykdom som begrenser seg til huden, men at det er en betennelsessykdom som påvirker hele kroppen, altså en såkalt systemsykdom. Psoriasis gir økt risiko for flere alvorlige følgesykdommer, blant annet psoriasisartritt, hjerte-karsykdom, insulinresistens, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, angst og depresjon, samt inflammatoriske sykdommer som Morbus Crohn og ulcerøs kolitt. 

Hvorfor får noen psoriasis?

Hvem som helst kan få psoriasis, og sykdommen er like vanlig hos menn som hos kvinner. Psoriasis rammer 2 til 3 prosent av befolkningen, cirka 120 000–150 000 personer, i Norge. I hele verden antar vi at mer enn 125 millioner mennesker har psoriasis. Forekomsten av psoriasis når en topp ved slutten av tenårene eller tidlig i tjueårene, og en ny topp i femtiårene.

Psoriasis deles inn i tre alvorlighetsgrader, mild, moderat og alvorlig, hvor cirka 75 prosent har mild grad og 15–20 prosent moderat til alvorlig. Enkelte har nærmest konstante plager med rødflekket, flassende hud over store deler av kroppen, men de fleste (70–80 prosent) har mer periodiske utslett som ofte er lokalisert til hodebunnen, på albuer og/eller på knær. Cirka 70 prosent av de som har psoriasis får utslett også i hodebunnen.

På hender og føtter

Psoriasis på hender og føtter (palmoplantar psoriasis) opptrer senere enn vanlig psoriasis, oftest i 35-40-årsalderen. Denne psoriasisformen antas å affisere mer enn 10 prosent av alle psoriasispasienter, og er derfor i antall et stort problem for pasientene.

Den pustuløse psoriasistypen pustulosis palmoplantaris (PPP) ses hovedsakelig kun hos kvinner. Disse kvinnene kjennetegnes av at de enten røyker eller har røykt. Guttat psoriasis, som består av små, dråpeformede utslett, er vanligere hos barn og tenåringer. Pustuløs psoriasis og erytroderm psoriasis er sjeldne, og utgjør hver kun et par prosent av alle tilfeller av psoriasis. Disse kan forekomme i alle aldre med dominans av erytrodermi hos godt voksne menn.

Går i arv

Forskningen viser at arv er en av årsakene til psoriasis. Hvis ingen av foreldrene har psoriasis, er sjansen for å få et barn med psoriasis 1,5 til 3 prosent. Hvis én av foreldrene har psoriasis, er sjansen 25 prosent, mens hvis begge foreldrene har psoriasis, er det hele 60–70 prosent sjanse for at barnet utvikler psoriasis.

Hvis et søsken har psoriasis, øker sjansen ytterligere (ifølge artikkelen «Psoriasis og svangerskap» av Eli Synnøve Gjerde og Kåre-Steinar Tveit i Hud & Helse nr. 3 2014, s.10).

De ulike typene psoriasis

Det finnes ulike typer psoriasis, men visse typer er vanligere enn andre. Psoriasis kan forekomme overalt på kroppen, men ses hyppigst på armer og ben, spesielt albuer og knær. Andre steder er hodebunn, øreganger, hender og føtter, rygg og bryst, negler og noen ganger ansiktet (vanligst ved hårfestet eller rundt nese og øyebryn). I dag er det vanlig å dele inn psoriasis i ulike typer.

Psoriasis vulgaris – plakkpsoriasis

Psoriasis vulgaris, også kalt plakkpsoriasis, er den vanligste og mest kjente typen psoriasis. Den rammer inntil 60-80 prosent av alle psoriasispasienter. Plakkpsoriasis kjennetegnes av tydelige og avgrensede flekker med rød hud som er dekket av tykt, hvitt flass, og som kan klø.

Hodebunnpsoriasis

Dette er en form for psoriasis vulgaris som arter seg som tykke skjell (plakkpsoriasis) som flasser. Det er anslått at cirka 70-80 prosent av personer med plakkpsoriasis vil oppleve å få en hodebunnsaffeksjon i løpet av livet. Hudforandringene går ofte 1-2 cm utenfor hårlinjen.

Psoriasis i ansiktet og ved hårfestet

Dette er en relativt uvanlig form for psoriasis vulgaris. Grensene for plakket kan være mindre tydelige, noe som kan føre til forveksling med eksem eller andre hudsykdommer.

Palmoplantar psoriasis

«Palma» er et latinsk ord for håndflater, mens «planta» betyr fotsåler. På disse hudområdene og langs kanten oppover foten oppstår gjerne en type psoriasis med røde, tykke og ofte sterkt kløende hudpartier som lett kan sprekke og bli såre. Den røde huden har ofte tykke flassområder i tillegg.

Guttat psoriasis (dråpepsoriasis)

Cirka 5 prosent av psoriasistilfellene er såkalt guttat psoriasis (dråpepsoriasis), etter det latinske ordet guttae, som betyr dråper. Sykdommen gir små, dråpeformede utslett spredt symmetrisk over store partier av overkroppen, ryggen, og kroppsnære områder på armer og bein, og eventuelt også i ansiktet.

Psoriasis i hudfolder (invers psoriasis og genitalt)

Invers psoriasis eller «intertriginøs psoriasis» er en variant av vanlig psoriasis som kjennetegnes ved utslett i hudområder, der hud ligger mot hud som armhulene, navlen, rumpesprekken, skrittet, underlivet og under brystene.

Pustuløse psoriasistyper:

• Generalisert pustuløs psoriasis og pustulosis palmoplantaris (PPP).
• En mer sjelden psoriasistype er pustuløs psoriasis (PP), som utgjør mindre enn 1–2 prosent av alle tilfeller av psoriasis. I tillegg til det røde, flassende utslettet utvikles her synlige små overflatiske blemmer med hvitt innhold (pustler) i huden.

Symptomene ved generalisert pustuløs psoriasis er rød hud og pussblemmer som sprer seg over store deler av kroppen. Tilstanden er alvorlig og er ofte behov for innleggelse. Hvis sykdommen er lokalisert til håndflater og fotsåler, kalles den palmoplantar pustulosis (PPP[BU1] ).

Neglpsoriasis

Det er vanlig å få problemer med neglene samtidig med utbrudd på hender og føtter. Rundt halvparten av de som har psoriasis på hender og føtter, får dette. Forandringene i neglene varierer fra små hull til at neglene blir sterk fortykket, ujevne og misfargede.

Psoriasis erytrodermi

Dersom mer enn 85-90 prosent av huden er dekket av rødt, skjellende psoriasisutslett, kalles det psoriasis erytrodermi. Denne varianten er sjelden og forekommer mest hos eldre pasienter. Tilstanden er alvorlig og det vil kunne være behov for innleggelse. 

Informasjonen er godkjent av Turid Thune og Teresa Løvold Berents som er henholdsvis seksjonsoverlege ved Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus og overlege ved Rikshospitalets hudavdeling. Begge er medlemmer i Medisinsk råd i Psoriasis- og eksemforbundet.