Følgesykdommer

Følgesykdommer er at flere sykdommer opptrer samtidig, såkalt komorbiditet. Hvis to sykdommer ofte opptrer sammen, kan det tyde på at det ikke er et tilfeldig sammentreff. Årsaken til at to sykdommer ofte forekommer sammen, kan være arv eller miljø. Men det kan også forklares ved at en annen risikofaktor ligger under begge sykdommene.

Det ser ut til at en slik faktor er en kronisk betennelse som forårsaker både psoriasis og andre sykdommer. Vi antar at også andre mekanismer har kan ha betydning for utvikling av komorbiditet.

Psoriasisartritt

Den vanligste følgesykdommen er psoriasisartritt, som gir betennelse i og rundt leddene i tillegg til hudsykdommen. Betennelsessykdommer i tarmen, som for eksempel Crohns sykdom, forekommer også som følgesykdommer.

I tillegg til den forhøyede risikoen for følgesykdommer som konsekvens av blant annet den kroniske betennelsen, kan noen former for behandling og en uheldig livsstil føre til økt risiko for sykdom.

Psoriasis knyttes spesielt til en forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom (for eksempel hjerteinfarkt, hjerneslag og åreforkalkning), diabetes og metabolsk syndrom.

Viktig å redusere risikoen 

Siden psoriasis har så mange alvorlige følgesykdommer som kan gi ytterligere funksjonsnedsettelse og dårligere livskvalitet, er det viktig å behandle psoriasis også for å redusere risikoen for følgesykdommer.

Det er også mulig selv å bidra til å forebygge, blant annet gjennom å sørge for en sunn livsstil med sunt og variert kosthold, fysisk aktivitet, et moderat alkoholforbruk og ved å redusere eventuell overvekt og unngå å begynne å røyke, eventuelt slutte.

Ulike typer følgesykdommer

Diabetes

Psoriasis er forbundet med en økt risiko for å utvikle diabetes (sukkersyke). I en dansk undersøkelse viste det seg at personer med psoriasis hadde 56 prosent større risiko for å utvikle diabetes enn personer uten psoriasis. De fleste tilfellene var diabetes type 2, ifølge nettstedet WebMD. Diabetes og psoriasis har til felles at de er knyttet til en underliggende betennelsesprosess. Det er også mulig at en usunn livsstil som følge av psoriasissymptomer kan bidra til en økt risiko for diabetes.

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er et samlebegrep for økt innhold av ugunstige fettstoffer i blodet, økt livvidde (102 cm for menn og 88 cm for kvinner) med overvekt, høyt blodtrykk og forhøyet blodsukker. For at en person skal ha metabolsk syndrom må tre av disse fem komponentene være tilstede. Metabolsk syndrom medfører en sterkt forhøyet risiko for å utvikle hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes type II. Det ser ut til å være særlig sterk sammenheng mellom psoriasis og metabolsk syndrom, spesielt  hos unge kvinner. På grunn av en mulig økt risiko for metabolsk syndrom bør personer med psoriasis jevnlig få kontrollert blodtrykk, kolesterol og blodsukker, spesielt ved overvekt.

Isolasjon og nedsatt funksjonsevne på grunn av psoriasis gir også økt risiko for overvekt. Overvekt kan føre til en forverring av psoriasissymptomene på grunn av kroppens kjemiske sammensetning, og omvendt kan en reduksjon av overvekten føre til en forbedring av hudsymptomene.

Uveitt

Uveitt er betennelse i uvealkanalen i øyet som blant annet består av irisen (regnbuehinnen). Uveitt er en autoimmun sykdom og kan komme som en følgesykdom ved autoimmune lidelser, blant andre psoriasis. Symptomene er rødhet, redusert syn, lysskyhet. Den vanligste formen, uveitt i fremre del av øyet, kalles regnbuehinnebetennelse (iridocyclitt). 

Depresjon og angst

Ubehag, smerter og kløe forårsaket av psoriasis har en negativ innvirkning på den psykiske helsen og kan føre til angst og depresjon. Særlig kløe er forbundet med depresjon. Stigmatisering, skam og isolasjon bidrar også negativt.

Åreforkalkning

Flere studier har vist at personer som har psoriasis har økt risiko for å utvikle åreforkalkning (aterosklerose) og påfølgende hjerte- og karsykdom. Åreforkalkning er en sykdomsprosess som består i en opphopning av fett, betennelsesceller og avleiringer av disse på åreveggene. Avleiringene danner et plakkbelegg på innsiden av blodårene som i verste fall kan blokkere blodgjennomstrømningen og føre til blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Mye tyder på at en sammenheng mellom psoriasis og åreforkalkning kan være at de skyldes felles betennelsesfaktorer. Nivåene av ulike betennelsesstoffer (cytokiner) er økt ved psoriasis, og en slik kronisk betennelsestilstand kan ligge til grunn for åreforkalkning hos disse pasientene.

Hudkreft

Lys- og klimabehandling og immundempende medikamenter mot psoriasis kan gi økt risiko for hudkreft. Hudkreftrisikoen ved langvarig lysbehandling (UVB-behandling) av psoriasis er forholdsvis lav – den er beregnet til å være like høy som risikoen for utearbeidende i Sør-Skandinavia. Man skal likevel ikke bruke høyere doser eller lengre behandling enn nødvendig.

Kreftutvikling er rapportert hos pasienter som har fått mange behandlinger med en spesiell lysbehandling, PUVA, spesielt dersom den ble etterfulgt av behandling med immundempende midler, som Methotrexat® eller Sandimmun®. Ved langvarig lysbehandling vil hudlegen undersøke huden med tanke på hudkreft én gang i året.

Risikoen for hudkreft kan reduseres ved å ta forholdsregler ved soling. Bruk solkrem med høy solfaktor og smør huden inn på nytt annenhver time. Det er viktig å være kjent med huden sin, slik at man kan oppdage hudkreft tidlig. 

Informasjonen er godkjent av Turid Thune og Teresa Løvold Berents som er henholdsvis seksjonsoverlege ved Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus og overlege ved Rikshospitalets hudavdeling. Begge er medlemmer i Medisinsk råd i Psoriasis- og eksemforbundet.